God tilstand i Mj°sa hittil i sesongen
NIVA og Vassdragsforbundet har siden slutten av mai gjennomført fem runder med innsamling av prøver for kjemiske og biologiske analyser fra Mjøsas sentrale vannmasser.

Analyseresultatene som foreligger så langt, viser lave og akseptable konsentrasjoner av total-fosfor med verdier i området 3-5 mikrogram per liter. Målsettingen er at konsentrasjonen i de sentrale og sydlige deler ikke bør overstige 5,5-6,5 mikrogram per liter.

Det har vært god sikt i vannet i år, med siktedypsverdier varierende fra 8,0 til 11,2 m i perioden fra slutten av mai til midten av juli. Dette viser at algemengdene har vært beskjedne i første halvdel av vekstsesongen. I følge miljømålet skal siktedypet i Mjøsas sentrale hovedvannmasser være på minst 8 m.

Ved prøvetakingen den 15. juli ble det ved hovedstasjonen utenfor Skreia observert forholdsvis mye av en type cyanobakterier (blågrønnalger) som sees som blågrønne klumper av størrelse som et knappenålshode. Ved rolige vindforhold har disse en tendens til å flyte opp mot overflaten og kan da danne markerte og godt synlige ansamlinger, ofte inn mot land i bukter og viker. Dette er nærmest et årvisst fenomen i Mjøsa, og det inntreffer særlig når det blir bra temperatur i vannet f.eks. i juli.

Litt før og omkring St. Hans var det flere som la merke til et lyst, nesten hvitt belegg som gikk som et belte like over vannkanten langs Mjøsas strender. Under vannoverflaten var bunnen flere steder dekket av «grønske», eller det vi kaller begroingsalger. Det ble tatt prøver av begroingen fra en lokalitet i Sandvika (Stange kommune). NIVAs analyser av prøvene viste at begroingen var dominert av en grønnalge, Mougeotia, som regnes som en rentvannsindikator. Videre var det mye kiselalger i prøvene, og det var disse kiselalgene som i hovedsak var opprinnelsen til det lyse båndet på strandsteinene. Vannstanden hadde gått litt ned på denne tida, og når kiselalgene tørrlegges, kan de sees som et hvitt belegg på steinene. I tillegg var en god del pollen fra bartrær med på å danne det nevnte lyse båndet. Overvåkingen videre framover vil vise hvordan miljøtilstanden i Mjøsa utvikler seg.

   

2005 © mikweb design