Bakgrunn

Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver ble stiftet 31. mars 2003.

Vassdragsforbundet har sin opprinnelse i Mjøsovervåkingen som ble startet på begynnelsen av 1970-tallet som ledd i et landsomfattende statlig overvåkingsprogram på vannforurensning.

Mens Mjøsovervåkingen har pågått i statlig regi siden begynnelsen på 70-tallet, har dagens organisering sin opprinnelse fom. 1996 da Staten reduserte sitt engasjement i den nasjonale landsomfattende overvåkingen og ønsket et større lokalt engasjement både organisatorisk og økonomisk.

Vassdragsforbundet er i dag en ideell forening med medlemmer fra kommunene rundt Mjøsa og i Gudbrandsdalen, til sammen 20 kommuner; Staten v/Fylkesmennene og SFT, Fylkeskommunene, Mjøsregulanten, næringslivsbedrifter og frivillige organisasjoner med mjøstilknytning.

Til sammen teller vi i dag 68 betalende medlemmer i Vassdragsforbundet.

Initiativet til dannelsen av Vassdragsforbundet kom delvis fra styringsgruppen for Mjøsover-våkingen og fra Staten i brev til fylkesmannen i Hedmark og Oppland datert 27.mars 2001, ved å signalisere sitt ønske om en ny overvåkingsmodell tilpasset "EUs Rammedirektiv for vann” og prinsippet om at forurenser betaler, også for kontroll og overvåking av sine vassdragsressurser.

EUs rammedirektiv for vann gjelder også for norsk vannforvaltning. Iverksettelse av direktivet vil innebære at det etableres en nedbørfeltorientert forvaltning, hvor hele vassdrag skal forvaltes som en enhet. Det blir en felles myndighet for hvert nedbørfeltdistrikt, som kan omfatte flere vassdrag. Hele Glommavassdraget vil inngå i ett nedbørfeltdistrikt, og vil derfor få en felles vassdragsmyndighet. Direktivet krever at det utarbeides miljømål for vassdragene, overvåkingsprogram, handlingsplan og forvaltningsplan. Hele direktivet skal iverksettes innen 15 år fra det trådte i kraft (dvs. 2015) i tråd med en utarbeidet framdriftsplan.

Behovet for å forvalte Mjøsa med tilløpselver som en helhet, innebærer at de administrative grensene (kommune- og fylkesgrenser) er lite egnet som planleggingsgrenser. Det er viktig at det i forbindelse med implementering av rammedirektivet, og gjennom praktiske samarbeidsløsninger mellom kommuner og fylker, finnes funksjonelle løsninger på dette.

Dagens forvaltning er fragmentert. Den er spredt på stat, fylkesnivå og kommune, og på mange ulike sektororganer. Det er ingen som i dag i tilstrekkelig grad ivaretar vassdrag i sin helhet når disse krysser kommune- og fylkesgrenser. Unntaket er der det er etablert frivillig plansamarbeid mellom kommuner / fylkeskommuner. På dette området vil derfor innføring av nedbørfeltorientert forvaltning etter direktivets krav være en klar forbedring i forhold til dagens system. Behovet for helhetlig forvaltning øker ettersom stadig mer myndighet på forurensningsområdet delegeres ut til kommunene.

I Sverige finnes en rekke frivillige vassdragssamarbeid i form av VATTENVÅRDFÖRBUND og andre organisasjoner som arbeider med å følge opp vannkvaliteten og miljøet. Forbundenes viktigste virksomhet er å følge opp samordnet resipientkontroll.

De 3 største innsjøene Vänern, Vättern og Mälaren har i dag egne forbund. I de store forbundene inngår også flere små forbund, slik at en i dag regner med ca 50 forbund i Sverige.

Lov om miljøinformasjon innebærer at alle får rett til å kreve miljøinformasjon, både fra offentlige myndigheter og offentlige og private virksomheter. Alle næringer er omfattet, både industriell produksjon, tjenesteproduksjon og næringer som jord- og skogbruk. Loven gir rett til å kreve informasjon om alt fra produksjonsprosesser til innholdet i de produktene som brukes og som selges. Naboer til en virksomhet som slipper ut forurensninger, har krav på å få vite hvilke stoffer virksomheten slipper ut og hvilke virkninger det har på miljøet. Overvåking i regi av et vassdragsforbund vil gi verdifullt grunnlag for miljøinformasjon også fra medlemmene. Vassdragsforbundet bør derfor legge til rette for at medlemmene kan bruke resultatene fra forbundets miljøundersøkelser aktivt i sin informasjon.

Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver har egne vedtekter og oppgaver knyttet til følgende områder:

  • Finansiere, gjennomføre og rapportere en årlig tilstandsovervåking.
  • Fastsette miljømål for Mjøsa og tilløpselvene, og foreslå tiltak for at disse kan nås.
  • Koordinere og samordne andre pågående undersøkelser i vassdraget.
  • Sekundær oppgave vil være å drive informasjons- og motivasjonsarbeid, samt forestå spesielle undersøkelser etter behov.

Tilstandsovervåking vil være den mest kostnadskrevende oppgaven for forbundet og bør i hovedsak bekostes av forurenseren (lokal bosetting og næringslivet). Ut i fra vassdragets nasjonale betydning må overvåkingen fortsatt støttes med statlige tilskudd. For 2004 dekker Staten v/SFT kr. 400.000 i et overvåkingsbidrag til Vassdragsforbundet, men resten av kostnadene dekkes gjennom medlemskontingenter og overvåkingsbidrag på hhv. kr. 600.000 fra kommunene og til sammen ca. kr. 400.000 fra industribedrifter/næringsliv i mjøsområdet.

Vassdragsforbundet driftes i dag av et styre, og har fra mars 2005 tilsatt prosjektleder/daglig leder. Sekretariatet er samlokalisert med Fylkesmannens miljøvernavdeling i Oppland.

Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver bør kunne være modell for en framtidig organisering også for andre norske vassdrag med vekt på lokal styring, koordinering og engasjement. Mer om vår rolle i gjennomføringen av EUs vanndirektiv finnes andre steder på vår hjemmeside.

   

2005 © mikweb design