Mjøsa preget av de store tilførslene fra nedbørfeltet

Pinseflommen samt store nedbørmengder og stor tilrenning videre utover sommeren har gjort at Mjøsa har mottatt betydelig mer suspendert stoff (finmateriale) og næringsstoffer fra nedbørfeltet enn det som er vanlig i en mer "normal" sommer.

Vannkvaliteten preges av dette i form av nokså dårlig siktedyp og relativt høye konsentrasjoner av f.eks. fosfor. Ved hovedstasjonen utenfor Skreia ble siktedypet etter flommen i pinsa redusert fra 7,2 m til 4,1 m (23. juni). Seinere har siktedypet økt relativt sakte, og ble målt til 5,9 m den 25. juli og 6,3 m ved siste prøverunde den 16. august. Dette er betydelig lavere enn målsettingen om minst 8 m siktedyp. Også ved de andre prøvestasjonene har siktedypet vært lavere enn det som har vært vanlig de senere årene.

Konsentrasjonen av fosfor økte fra 5 til 11 mikrogram pr. liter etter flommen i pinsa (ved Skreia), og avtok deretter til 6 mikrogram pr. liter den 25. juli, som er siste analyseresultat som foreligger. Øvrige prøvestasjoner synes å ha hatt en liknende utvikling i vannkvaliteten. Algemengden ser ut til å ha økt i siste halvdel av juli og deretter holdt seg noe høy videre utover i august, men det er for tidlig til å si noe sikkert om flommen(e)s påvirkning mht. algeveksten i Mjøsa.

   

2005 © mikweb design