Redusert sikt i Mj°sa i etterkant av flommen

Flommen i pinsehelga medførte stor tilførsel av finpartikler til Mjøsa. Fortsatt - ca. 3 1/2 uke etter flomtoppen - er dette godt merkbart i form av betydelig dårligere sikt i vannet enn vanlig i store deler av innsjøen.

Flomtoppen i Gudbrandsdalslågen ble nådd omkring 11.-12. juni. Fra 7. juni til 23. juni ble siktedypet redusert fra 6,2 m til 1,4 m ved Brøttum og fra 7,2 m til 4,1 m ved Skreia.

Den 5. juli var siktedypet litt bedre, med 3,1 m ved Brøttum og 4,3 m ved Skreia. Samme dato var sikten 3,7 m ved Kise og 5,8 m i Furnesfjorden. Store deler av innsjøen har altså fortsatt dårligere siktedyp enn det som er vanlig på denne tida av året,. Dette skyldes at finpartikler (silt, leire og jordpartikler) holdes svevende i vannmassene over ganske lang tid. Men det skjer en gradvis forbedring i sikten etter hvert som partiklene synker til bunns. Forbedringen har som ventet vært størst i nord, men her kan en likevel regne med relativt lavt siktedyp utover sommeren som følge av tilførsler av patikkelholdig smeltevann fra breene i fjellet.

Det ble analysert for mulig forekomst av tarmbakterier (E. coli og koliforme bakterier) i prøver innsamlet fra stasjonene Brøttum og Skreia den 23. juni. Analyseresultatene viste lave verdier, noe som tilsier at vannet var godt egnet for bading med tanke på bakterieinnhold. Badevannskvaliteten kan være mindre egnet på grunn av det lave siktedypet.

Foreløpig er det for tidlig å si noe sikkert om hvordan eller hvor mye flommen vil påvirke algemengden og konsentrasjonen av næringsstoffer i Mjøsa.

   

2005 © mikweb design