Fakta om Mj°sa
22.jpg

                                                                                                                                                             

Areal nedbørfelt 1)
16 568 km2
Innsjøens høyde over havet
123 m
 
Areal innsjøoverflate (ved HRV)369 km2
Lengde
117 km
 
Største bredde
14 km
 
Total strandlinje

273 km

Største målte dybde

453 m

Midlere dybde
150 m
Volum
55 361 mill m3
Midlere årlig avløp
11 316 mill m3
Midlere avrenning totalt
321 m3 / s
Midlere tilløp gjennom Lågen
256 m3 / s
Teoretisk oppholdstid
4,89 år
Høyeste regulerte vannstand, HRV
122,94 m
Laveste regulerte vannstand, LRV
119,33 m
Reguleringsamplityde
3,61 m
Volum reguleringsmagasin
1 332 mill m3
Normal sommervannstand
122,80 m
 
Vannstand 1995-flommen (kulminasjon)125,63 m
Antall tilløpselver
> 40
Drikkevann (antall personer) 2)
> 100 000
Antall fiskearter 3)20
Fiskeavkastning4 - 7 kg/ha og år
Siktedyp (middelverdi juni-oktober i Mjøsas sentrale del (Skreia) 2016) 4)
8,4 m
Fosfor (middelkonsentrasjon juni-oktober 2016) 5)
5,1 - 6,4 µg tot.P/l
Nitrogen (sjiktet 0 - 10 m i vekstsesongen 2016) 6)
239 – 776 µg tot.N/l
Klorofyll a (planteplankton - middelverdi i vekstsesongen 2016) 7)
1,6 – 2,4 µg tot.kl.a/l
Økologisk tilstand i 2016
GOD

1) Lågen utgjør alene ca 70 % av nedbørfeltet. Lågen og Mjøsa er en del av Glommavassdraget, landets største. Hele nedbørfeltet utgjør 42 000 km2, 11 % av Norges areal, eller på størrelse med Danmark.

2) Disse får sitt drikkevann fra 7 større kommunale vannverk med inntak fra dypt vann i Mjøsa. I tillegg blir vassdraget nedstrøms Mjøsa (nedre del av Glomma) brukt som drikkevannskilde for mer enn 150 000 mennesker. Råvannskvaliteten er i dag god, men det er behov for mer rensing av vannet på grunn av økende partikkel-/humusinnhold.

3) Ørret, sik, lågåsild, harr, krøkle, abbor, hork, gjedde, lake, mort, vederbuk, gullbust, laue, karuss, brasme, ørekyt, nipigget stingsild, steinulke, hornulke og elveniøye. Sannsynlig observasjon av trepigget stingsild i 2017.

4) Mjøsa er fra naturens side en klarvannssjø med lavt humusinnhold. Siktedypet påvirkes først og fremst av mengden alger i de frie vannmassene (planteplankton). Særlig i nordre deler av innsjøen reduseres siktedypet også betydelig av tilførte partikler i forbindelse med flomaktivitet i de største tilløpselvene, Gudbrandsdalslågen og Gausa. Store mengder brepartikler/breslam tilføres fra Lågen med smeltevannsflommen om sommeren. Brunt, humusholdig vann som tilføres med elvene i forbindelse med mye nedbør sommer og høst, kan også redusere siktedypet noe. 

5) Fosfor er det begrensende næringsstoffet for algevekst i Mjøsa, som i de fleste innsjøer. Det har vært en markert reduksjon i middelverdiene for total-fosfor (tot-P) i Mjøsas vannmasser, så vel på senvinteren som i vekstsesongen for alger. Årsaken til nedgangen er de mange tiltakene for å redusere fosfortilførslene som ble gjennomført fra 1970-tallet. En studie av tidsutviklingen i Mjøsa blant annet ved analyser av sedimentkjerner tyder på at "naturlig" årsmiddelverdi av fosfor har vært lavere enn 5 µg/l, kanskje ned mot 2 µg/l. Trolig begynte Mjøsas produktivitet å øke svakt allerede så tidlig som på 1700-tallet. For øvrig vises til miljømål for innsjøen.

6) Løste nitrogenforbindelser i form av nitrat eller ammonium er av stor betydning som næringsstoff for alger og andre vannplanter. Disse næringsstoffene er sjelden begrensende for veksthastigheten av planteplankton i innsjøer i lavlandet, men i perioder kan de ha innvirkning på hvilke arter eller grupper av arter som dominerer. Økte tilførsler av nitrogenforbindelser fra vassdrag og landområder kan forårsake overgjødsling av fjorder og kystfarvann. Den nordre delen av Mjøsa har markert lavere konsentrasjoner av nitrogenforbindelser enn de midtre og søndre områdene. Årsaken til disse regionale forskjellene er først og fremst at den nordlige delen påvirkes sterkt av vannet fra Gudbrandsdalslågen som normalt har lave konsentrasjoner, mens de sentrale delene påvirkes mer av tilførslene fra jordbruk og befolkning i de lokale nedbørfeltene. 

7) Mengden av planteplankton registreres både som klorofyll (µg tot.kl.a/l) og biomasse (g våtvekt/m3). Tilførselen av fosfor er viktig for den mengde planteplankton som utvikles. Før Mjøsaksjonene ble det registrert konsentrasjoner av klorofyll på opp til 12,5 µg tot.kl.a/l i Mjøsas sentrale parti. Algemengden har blitt betydelig redusert ved alle prøvestasjonene i overvåkingsperioden (1970 - 2016). Forskere beskriver det som en re-oligotrofiering av Mjøsa, selv om algemengden enkelte år etter 2000 har vært større enn ønskelig. Dagens miljømål er satt til en middelverdi av klorofyll-a i vekstsesongen på ≤ 2 mg/m3 (µg/l = mg/m3).

For flere detaljer vises til "Kortrapport" og Årsrapport for 2016 under fanen Rapporter.

   

2005 © mikweb design